Verdensdagen for psykisk helse - tilit er beredskap

Førstkommende lørdag 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema handler om tillit – til hverandre, til fellesskapet og kanskje også til oss selv.

Jeg har tenkt mye på hvor viktig dette er. For hva skjer når vi opplever at vi kan være oss selv sammen med andre?

Når vi kan komme akkurat som vi er.

Når vi kan si «jeg har det ikke så bra» uten å måtte forklare eller forsvare oss.

Når vi kan være stille uten at stillheten må fylles.

Når vi kan være forskjellige, mene forskjellig og likevel høre til.

Jeg tror mye av den psykiske helsen vår formes nettopp i disse små møtene.

I blikket som sier «jeg ser deg».

I en hånd på skulderen.

I noen som lytter – ordentlig lytter.

I et varmt smil.

I spørsmålet «hvordan har du det?» – og i at vi faktisk har tid til å høre svaret. Hver handling teller. Også de små.

For meg er dette noe av det vakreste med yoga. Det handler ikke om å være mykest, sterkest eller flinkest. Det handler om å komme hjem til seg selv – til kroppen, pusten og det som finnes akkurat her og nå.

Og kanskje er det nettopp der vi også øver på å møte andre.

Med litt mer åpenhet.

Litt mer nysgjerrighet.

Litt mindre sammenligning.

Og litt mer varme.

Hos meg skal det være plass til hele mennesket. Du trenger ikke være erfaren. Du trenger ikke være myk eller sterk. Du trenger ikke ha en god dag. Du kan bare komme som du er.

Kanskje er det også en form for psykisk beredskap – å ha steder hvor skuldrene kan senke seg, hvor vi kjenner tilhørighet og hvor vi kan puste litt friere. Tillit bygges ikke i de store ordene, men i de små møtene.

Et smil.

En invitasjon.

En lyttende pause.

En hånd som rekker seg frem.

Et menneske som velger å se et annet menneske.

Hver handling teller.

Namaste <3